Samtale med Torbjørn Ullereng
I vinter kunne Torbjørn feire at han har bodd 50 år i Camphill i Norge. Torbjørn som kom fra Lier utenfor Drammen, kom først til Vidaråsen i 1969 bare to og et halvt år etter at Vidaråsen, den første Camphill-landsbyen i Norge hadde startet i Andebu
A: Den 15. januar 1990 flyttet du inn på Kristoffertunet som den første landsbyboeren. Da hadde du alt bodd 20 år på Vidaråsen. Hvorfor ønsket du å flytte til Trondheim?
T: Det var helt annerledes her. Her kunne jeg ha TV på rommet og det var butikker i nærheten. Jeg gikk mye på kino den første tiden her på Kristoffertunet. På Vidaråsen kunne vi ikke ha TV.
A: Hva synes du har vært viktig for deg i de snart 30 årene du har bodd på Kristoffertunet?
T: At Berit kom var veldig, veldig godt. Da fikk jeg det slik jeg ville ha det. Jeg er så glad for at Berit er så god og snill. (Berit og Torbjørn har vært samboere i 25 år nå.) Ellers liker jeg å gå på tur og fotografere både i byen og langs Ladestien.
A: Hva har du jobbet med i disse årene, Torbjørn?
T: Det har vært mye forskjellig. Jeg var på snekkerverkstedet vi hadde på Ranheim og så jobbet jeg med forskjellig i gartneriet, men det er veveriet som har vært den jobben som har betydd mest for meg. Først var veveriet i gartnerihuset og så der vi er nå.
A: Du fotograferer mye, men jeg har også sett at du har malt flere veldig fine akvareller.
T: Det syns jeg ikke, det er vanskelig å finne på hva jeg skal male.
A: I mai fylte du 70 år og i noen år nå har du vært pensjonist. Hvordan er det?
T: Jeg har det bra. Jeg er veldig glad for at jeg fikk komme hit. Jeg synes jeg har vært heldig som kom til det beste stedet i hele stiftelsen.
A: Takk for praten, Torbjørn.
T: Veldig hyggelig.
Anne Langeland