Etter ni år på Vallersund flyttet vi i 1995 til Kristoffertunet, sammen med våre gutter Andreas og Marten. Andreas skulle begynne på skolen og vi ønsket at han kunne gå på Steinerskolen. Vi så det ikke som reelt at den lille familiebarnehagen som Hilde hadde ført på Tømmerøra/Vallersund, skulle utvikle seg til en fullverdig Steinerskole. Vi trengte også en forandring etter ni gode Vallersund- år. 
Rigmor og Veronika hadde båret Kristoffertunet over flere år og det samlet seg nå en flokk av fire unge medarbeiderfamilier på Kristoffertunet sammen med dem. Etterhvert var det opptil 12 medarbeiderbarn på stedet.
Jaap Gorter hadde bygget opp og utvidet gartneriet og syntes det var naturlig at Daan skulle støtte til som bonde. Vi flyttet ved påsketiden og tok med oss fem eller seks Sidetrønderfeet oksekalver. De gikk på beitet over sporet. Året etter skjenket Vallersund Gård oss to kuer og hesten Martin. Med Martins hjelp kunne vi dyrke poteter og grønnsaker på jordstykket nede langs sporet. Det ble bl.a. masse fine gulrøtter. Jørg Zimmermann innredet butikk og elevstue i den nåværende Solstua. Silvia Zimmermann laget en vakker urtehage rett utenfor.
Vi skaffet oss en brukt Ford 4000 traktor og div. traktor og hesteredskaper. Det vi ikke eide, lånet vi av gårdsbestyrer Lilleøen.  Dermed kunne vi utvide arealet og overtok åker både rett vedsiden av husene og bakom lærerhøyskolen. Det var en herlig opplevelse den dagen jordene rett ved husene ble «våre»!
Piet Hofstra bygget opp et lite snekkerverksted nede i kjelleren i Ole Vik hus.  Maskiner var igjen etter verkstedet som Rune Lilleås hadde startet i Ranheim, men som vi måtte avvikle. Her jobbet Piet med Torbjørn, Arne Ingdal, Nils Erik Bondeson og andre. De tok seg også av å innrede barakken til hønsehus.   
Hagebruksundervisningen til 6. klasse fra Steinerskolen på Ila, ble utvidet. Hele felleskapet var praktisk involvert de dagene elevene kom. Klassen ble delt inn i smågrupper som tok seg av grønnsaker, urter, dyr/gård og matlaging. Rotnissen barnehage var regelmessig innom og besøkte dyrene og deltok i hagearbeidet.
Fjøs ble innredet i den gamle hestestallen hvor nå veveriet er. Høy og halm ble lagret på loftet over. Det ble mye hesjing og høy/ halmballekjøring, både med hest og vogn og traktor med høysvans.
Vidarskolen overtok huset til kunstskolen, som Marius Wahl Gran og Fransis Kilian hadde fremleiet noen år fra Kristoffertunet. Vidarskolens elever var gjerne innom fjøset for å stelle dyrene og de kunne også bli med å pløye jordene og kjøre traktor.
Et viktig besøk vi hadde i de årene var Maria og Mathias Thun, først på Kristoffertunet og siden ennå engang på Vallersund Gård. De var utrolig inspirerende og de biodynamiske preparatene ble fra da av flittig brukt på åker, eng og i hagen. Det var regelmessige samarbeidsmøter mellom de biodynamiske gårdene i Trøndelag og vi støttet hverandre og samarbeidet.
Ole Paus og Else Lystad var gode venner av Arne Ingdal. Han inviterte dem til en hyggekveld på Kristoffertunet. Det var stas for alle, særlig for Arne, Liv Klock, Helge Holm, Rolf Arne Hansen, Berit og Torbjørn og oss medarbeidere! Med sang av Ole Paus og herlig latter og historier fra Else Lystad! 
Vår datter Sigrun ble født hjemme i leiligheten i Olav Stokland hus høst 1997.
Vi hadde mange turer i blåbussen, både til Steinvikholmen, Stiklestad, Røros og Østersund. Ofte var vi innom Vallersund Gård og Jøssåsen for å feire årstidsfester sammen, og «Trøndermøter» avholdtes veldig regelmessig.
Olav Stokland hus sitt stue ble pusset opp og det ble både tregulv og herlig peis!
I 1999 ble Ølen safteriet og Johannes Hertzberg invitert til å flytte til Kristoffertunet. Samme året døde medarbeider Per Lilleås, og Margit Engel bodde et halvt år på stedet, i Herman Gross hus. Arbeidet med å erverve gården og jordene ble innledet.
Etter 17 år Camphill, fant vi ut at vi ville flytte ut av Camphill. Dette for å liksom oppleve livet «utenfor». Vi flyttet til Stiftelsen Grobunn, som egentlig var temmelig likt Camphill, bare at det spirituelle liv var mindre pleiet. Når vi ser tilbake, trivdes vi og barna godt på Kristoffertunet og Rotvoll. De halvveis «pionerårene» passet oss bra. Det var mye som måtte bygges opp og settes i gang. At vi fikk samlet jordene og drive og pleie området var viktig for oss. Samtidig hadde vi et varmt hjerte for felleskapsutvikling, de sosiale prosesser og den spirituelle søken som Camphill og Kristoffertunet næres av.