I fjor begynte vi med egen matforelding på en ny gammel måte. Det hele startet med et gammelt utbrent oljefat, en vinkelsliper og mye moro, som førte til en så å si tilfredsstillende form av et røykefat. De første røykeopplevelser på tunet fulgte. I høsten ble det speket torsk, hvitost og krydret mozarella. Røykegods var tenkt til frokostglede, men da folk fikk smake det, ble det spist som snadder. Vi ble enige om at det skulle bli mere av det gode!

Etter en enkel start med røykefatet fikk vi en skikkelig røykeovnen til jul. Nå var det tid for en mer avansert prosjekt: kaldrøykt lammelår av våre egne sauer. Dessverre er matforelding ikke bare moro, men krever også en viss grad teoretisk kunnskap innen matvitenskap og kjemiske prosesser. Det merka vi senest under den første kjøttspekingsprosessen og en lang diskusjon om botulisme, nye spekingsmetoder med kunstige ingredienser og gamle langtidsmetoder med kun naturlige råvarer. Siden vi har så gode lokale og biologiske produkter som utgangspunkt her på Rotvoll, ble vi enige om at vi kun vil bruke gamle metoder og tradisjoner innen matforelding. Resultatet var at lammelåret ble tørrsaltet og kaldrøykt i en lang periode. Hele prosessen tok omtrent fire, fem uker. Selv om smaksresultatet var meget bra, oppdaget vi, at ikke bare den aktive modningsprosessen tar mye tid, men også den passive modningstida, da kjøttet skal henge – uheldigvis ble ikke vi særlig smurt med tålmodighet.

Dessverre var begynnelsen av året litt for kaldt for kaldrøyking – noe som høres paradoks ut. Heldigvis oppdaget vi, at varmrøkte reker er et godt alternativ til kaldrøkt snadder. Utover det utviklet vi ikke bare kunnskaper innen speking, men også graving. I juletida ble det ved siden av lammerull også laget gravet elg – et tradisjonsrikt rett som er nesten glemt i dag. Et eksperiment til var asketørket spekekjøtt, som dessverre ikke ble som ønsket. En ting til vi kan eksperimentere med, ved siden av etterspurte røkte grønnsaker.

Se flere bilder på vår facebookside.