Islandturen

I Juni var vi på Isand til å delta i årets Allkunstfestival «Giljagaul» ved Laugarvatn, som tok for seg elementene og det skapende menneske. Siden vi var i gang med å ta turen til elementenes øy, bestemte vi oss for å reise rund og oppleve litt mere av det store ville landet.

De første to dagene kunne vi nytte til å være på kulinarisk og kulturhistorisk oppdagelsesferd i Reykjavik. Utover det tok vi sjansen til å jakte på fortidens spor til en av oss som bodde i Reykjavik i to år da hun var barn. Vi lette etter to hus som hun har bodd i sammen med familien hennes den tiden. Første kvelden spiste vi i restauranten «Þrír frakka». Restauranten er vel kjent og populær pga. sitt tradisjonelle islandske kjøkkenet. I mens vi ventet på maten tok gleden over turen litt over vi prøvde å uttale gatenavnet «Skólarsvöðurstígur» ganske høyt og så fort vi kunne - til glede av de andre Islendingene som satt i samme rom og moret seg over det. Da begynte småpraten med dem ganske fort og vi fikk tilbydd å smake av deres forrett «Hákarl», fermentert og lufttørket hai (håkjerring). Den kraftige ammoniakk-smaken, seige konsistensen og dens sterke smaken som sitter i nesen som «Wasabi» likte vi godt, selv om smaken er nok noe særegent.

Da vi var i byen, var det «Sjómannadagurinn» (Sjømanns-dagen) som førte til at det var mye liv på gatene. Vi fikk se rare dypvannsfisk som ble presentert, bl.a. den haien vi spiste og en fisk som så nesten ut som en neshorn. Det var mye å se i byen og mange kilometer som hopet seg opp i løpet av de dagene. Vi var oppe i tårnet av Hallgrímskirkja og nøyt utsikten over byen og landskapet da plutselig klokkene begynte å slå rett ved siden av oss – det var en opplevelse. På siste dagen gikk vi i Bosettingsmuseum «Landnámssýningin». Her kunne vi oppleve og lære mye om hvordan Island ble bosatt av vikingene, hvordan og hvorfor folk slo seg ned i Reykjavik og hvordan folk har levd fram til 1980-tallet.

Den 13. Juni reiste vi fra Reykjavik til Laugarvatn. En 1,5 timers busstur gjennom et fantastisk landskap der grønn mose står i særegen kontrast til det svarte fjell av vulkanstein den vokser på, og der dampende varme kilder avtegner seg mot store blå innsjøer og brede grønne daler. Da vi ankom ved Laugarvatn viste det seg at det var 300 deltakere med og uten funksjons-variasjoner fra Danmark, Sverige, Island og Norge på Allkunstfestivalen. Siden Laugarvatn kun har 200 innbyggere, syntes de innfødte at det gav bygda en ekstra sjarmerende stemning.

Nordisk Allkunstfestivalen skulle ta for seg elementene og formidle hvordan vi kunne skape noe med de. Slik ble det dannet 9 forskjellige arbeidsgrupper. Noen av dem laget instrumenter til avskjeds-seremonien, f.eks. smidde jerngruppen «klang-gafler», tregruppen laget «vindspill» og matgruppen bakte islandsk rugbrød i kokende sand rett ved siden av en varm kilde, røkte vill ørret og tilberedet det hele til avskjedsfeiringen. En av de dagene nøyt vi til å ta en utflukt. Først kjørte vi til Geysiren. Det var en mystisk stemning som vistes da det dampet ut ifra jorda og vann fosskokte i ultrafiolette farger. Selv-følgelig var Geysiren det artige høydepunktet, selv om noen av oss skremte seg da den «eksploderte». Etterpå dro vi til den mektige Gullfossen, Islands pendant til Niagarafallene. Her kunne det oppleves vannets krefter som over flere tusen år har formet og dannet et svært dypt juv.

Den vel mest iørefallende hendelsen på festival var avskjedsseremonien: Alle 300 deltakrne reiste om kvelden til Almannagjá, et juv som fører gjennom fjell ned til þíngvellir. Imens vi gikk ned juvet sang vi en sang, ledsaget av et islandsk kor. Vi stoppet på forskjellige steder under vandringa i juvet og fikk framført ulike sanger og dikt fra Völuspá. Det var en utrolig spesiell opplevelse å gå gjennom det juvet, og å se landskapet rundt: Vi så store vulkansvarte fjell dekket med isbreer, en foss som renner gjennom juvet og plutselig så vi de store brede tingengene «þíngvellir», der islendingene holdt sitt årlige Allting allerede for 1000 år siden. Det var en helt magisk erfaring!

Da festivalen tok slutt var det tid til å ta avskjed fra nye og gamle venner - og litt forhåndsglede til neste Allkunstfestivalen i Sverige om to år. Men så var det også tid for stor glede til å fortsette reisen vår: Nå skulle vi leie bil i Keflavik og ferde de neste dagene langs Islands sørkysten «Suðurströnd».

Den første dagen utforsket vi Reykjanes, den land-spissen sør for Reykjavik. Området er svært preget av geologiske og geotermale forandringer, og der var det massevis av spennende severdigheter og mye å oppleve. Så var vi for eksempel på et sted, der den amerikanske og den europeiske kontinentalplatten drifter fra hverandre. Vi kunne gå over en bru fra Europa til Amerika. Mere spennende var spørsmålet hvor vi egentlig var hen, da vi sto i juvet mellom de to platene, som drar omtrent 2 cm fra hverandre hvert eneste år. Rett etter «hoppet» fra kontinent til kontinent dro vi til Gunnuhver et geotermal aktivt området.

En spesiell utfordring og eventyr for noen av oss var, at det fossekoket så enorme menger vann, at man ikke kunne se hverken stigen vi gikk på eller hånda si imens svovellukta lå bred i lufta. Første forsøket å krysse dampen endte med at hele mannskapet var nødt til å snu – panisk Da var det krav for overbevisning. Slik førte en stor grad av mot og sjansen til å fortelle en skikkelig historie til broren sin at – til slutt – alle torde å gå gjennom dampveggen. Etter vi passerte ennå dampende Lava fra et lite vulkanutbrudd i vinter kom vi til Krýsuvík. Her koker gjørm, leier og vann på et området på 8 km. Det vistes en fantastisk naturspetakkel der rustrød sand og vulkanstein står i en fargerik kontrast til turkisblå strålende innsjøer, grønn mose, fjell og på horisonten sandstrand og det åpne havet. Her var det også en biten liten varm kilde, gjømt i et gammelt lavafelt, som skulle bli det første badet på Island for noen av oss.